onsdag 13. oktober 2010

En trivelig busstur

Jeg gikk inn på bussen, der satt han. Det røde ansiktet som var opplyst av kvisene tiltrakk seg oppmerksomheten til alle på bussen. Jeg hilste på Jorm og satt meg ved siden av han. Det var jeg pent nødt til, siden resten av setene på bussen var opptatte. Han begynte å snakke til meg med den vemmelige stemmen sin. Hvis bombene regnet over Trondheim og lyden av maskingevær duret i veggene, ville likevel stemmen til Jorm ha skjært i gjennom.
Jorm fortalte meg om den gangen han slo en katt i handbak. En ting var stemmen hans, men den forvokste kvisa som blendet meg, var rett og slett ikke til å holde ut. Jeg gikk fram til bussjåføren og hentet rutetabellene. Det var selvfølgelig bare for å hvile øynene. Når Jorm snakket, kunne jeg kjenne at det blåste. Han pustet ånden sin rett i ansiktet mitt. Jorms ånde smakte som en blanding av harskna tran og frieksos.

mandag 11. oktober 2010

Pizzaen smakte godt

Inge kommer hjem etter en lang skoledag. Til frokosten spiste han havregryn og vann, og til lunsj hadde han to blingser med inntørket leverpostei. Kort sagt var Inge lei av usmakelig mat. Han løp en kort tur innom butikken og kjøpte en Pizza Grandiosa. Den frosne, men likevel fristende pizzaen ble raskt slengt inn i ovnen.
Inge satt den glohete pizzaen på ei rist. Han begynte å hive inn store stykker. Osten var blank som isen i Vikingskipet. For hvert jafs føltes det som Inge var et skritt nærmere himmelen. Han ønsket så intenst at følelsen skulle vare for evig. Som et lyn fra klar himmel, oppdaget Inge at det siste stykket var borte. Han følte seg straks ensom. Men når Inge kom på at han hadde smakt noe så vidunderlig, satt han bare og tenkte på pizzaen i tre kvarter til.

onsdag 6. oktober 2010

Et utdrag fra en vanlig skoledag

Jeg er akkurat ferdig med en lang og slitsom skoledag. Når jeg sitter på bussholdeplassen sovner jeg. En tigger med en kaffekopp vekker meg og ber om penger til mat. Jeg sier at jeg bare har nok penger til bussturen hjem. Han mumler noe på et annet språk og går vekk med tunge skritt. Det er fem minutter til bussen kommer. Jeg sitter i busskuret og ser i asfalten samtidig som ei gråhåret dame blåser røyk i ansiktet mitt. Ingen snakker til henne. Jeg vil bare komme hjem. Bussen har kommet, og det er selvfølgelig en eldre dame som bruker tre minutter på å få en bussbillett.
Jeg rusler til bakenden av bussen og setter meg ned på høyre side. Bussen kjører langsomt til neste holdeplass. Der står det to pratsomme damer. De går på bussen mens de flirer høyt. Jeg ber om at de skal sette seg langt framme, men selvfølgelig går de og setter seg rett bak meg. De snakker om et skuespill de nettopp så, de var visst veldig underholdene. Jeg ser på husene og personene som går på gaten. Damene bak meg flirer hysterisk, av en forferdelig vits en av dem fortalte. Jeg prøver å sove på bussturen for å få tida til å gå. Men det er lettere sagt en gjort. Jeg burde lagt meg senere i går kveld. Sola skinner i støvet som blir virvlet opp fra de gamle bussetene.