Jeg er akkurat ferdig med en lang og slitsom skoledag. Når jeg sitter på bussholdeplassen sovner jeg. En tigger med en kaffekopp vekker meg og ber om penger til mat. Jeg sier at jeg bare har nok penger til bussturen hjem. Han mumler noe på et annet språk og går vekk med tunge skritt. Det er fem minutter til bussen kommer. Jeg sitter i busskuret og ser i asfalten samtidig som ei gråhåret dame blåser røyk i ansiktet mitt. Ingen snakker til henne. Jeg vil bare komme hjem. Bussen har kommet, og det er selvfølgelig en eldre dame som bruker tre minutter på å få en bussbillett.
Jeg rusler til bakenden av bussen og setter meg ned på høyre side. Bussen kjører langsomt til neste holdeplass. Der står det to pratsomme damer. De går på bussen mens de flirer høyt. Jeg ber om at de skal sette seg langt framme, men selvfølgelig går de og setter seg rett bak meg. De snakker om et skuespill de nettopp så, de var visst veldig underholdene. Jeg ser på husene og personene som går på gaten. Damene bak meg flirer hysterisk, av en forferdelig vits en av dem fortalte. Jeg prøver å sove på bussturen for å få tida til å gå. Men det er lettere sagt en gjort. Jeg burde lagt meg senere i går kveld. Sola skinner i støvet som blir virvlet opp fra de gamle bussetene.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar